Da var det klart for siste og oppsummerende blogginnlegg i denne skoleoppgaven. I utgangspunktet var jeg veldig positiv til blogging, spesielt fordi jeg hadde bloget tidligere og gledet meg til oppgaven, men som jeg har skrevet litt om underveis, har ike oppgaven alltid vært gjort med lyst, og det har føltes litt for mye som en oppgave enn gøy til tider. Jeg startet jo relativt friskt på med bilder og engelsk og greia, men ble fort lei av å hele tiden skrive på engelsk, og la eterhvert over til å skrive på norsk. Jeg tenkte i starten på denne oppgaven som en mulighet til å komme meg inn i bloggingen igjen, men nå er jeg faktisk litt usikker.. Hadde ikke akkurat forventninger om å bli den nye VOE, Ulrikke Lund, Malindus, Ida Wulff eller Marie Amanda (noen av Norges mest leste bloggere), og strengt tatt hadde jeg bare forventninger om å være meg selv, men kanskje med litt flere treff enn det jeg har hatt, da.. Noe av grunnen kan selvfølgelig være at jeg bruker wordpress i stedenfor blogg.no, som er den klienten de fleste populære norske bloggere bruker. Jeg ville ikke blir så veldig populær, men kanskje litt mer enn nå? Makstreffet mitt er 22 på en dag, og jeg må si jeg har blitt litt mer fornøyd med det etter jeg fant ut at den ikke registrerer treff fra min egen maskin, men mistenker allikevel at noen av treffene for eksempel kan være fra skolepcen jeg har jobbet fra innimellom? En kommentar fra en leser innimellom hadde jo vært greit i hvert fall.. For å oppsummere kort, vet jeg egentlig ikke hvorvidt denne oppgaven her trigget meg til å ville starte å blogge igjen eller ikke, men kanskje jeg skulle eventuelt prøvd å blogge fra blogg.no i steden for wordpress. På den annen side har jeg fått helt dilla på å lese andres blogger, som de jeg nevnte over og mange, mange andre. Jeg vil jo påstå det er en positiv ‘reaksjon’ av oppgaven, men andre (som f.eks. kjæresten) synes kanskje jeg bruker litt mye tid på blogglesingen. Jaja. Jeg hadde egentlig lyst til å fortsette å blogge slik som jeg gjorde, med flere innlegg i uken tidligere, men nå ser jeg samtidig hvor tidkrevende det er og hvor utleverende disse bloggjentene er om livet sitt, og det får meg til å tenke om jeg egentlig vil ha det kjøret og presset på å blogge? Jeg tror nok jeg kan konkludere med at oppgaven har vært nyttig og jeg har lært mye av den, men at det kanskje er greit å sette strek for bloggingen – i hvert fall for denne gang.

Tekker for meg for nå – kanskje vi blogges en annen gang :)

-Hanne Cecilie

‘Flink pike’-syndromet er verdenskjent blant alle verdens kvinner, og kjennetegnes ved at man ved enhver tid jobber for å yte i forhold til et visst prestasjonsnivå for å føle godkjennelse i samfunnet. Forskning viser at opphavet til dette ‘syndromet’ stammer helt fra moralkodeksen mange mødre tilfører sine døtre, ved å si ‘Har du ikke (…) Men du BURDE jo!’ I teorien, om en oppgave har blitt noe man BURDE i stedenfor noe man HAR LYST TIL, er det kanskje gått litt for langt.

Jeg sitter ikke å påstår av at jeg lider av dette flink pike-syndromet, eller noe annet for den saks skyld, men akkurat nå har jeg veldig mye burde-oppgaver på skolen. Essay på 2500 ord, gruppeeksamen og web-oppgave innlevering. Alt skal leveres innen utgangen av november. I utgangspunktet er disse oppgavene burde-oppgaver, og det er strengt tatt oppgaver jeg MÅ gjøre, for å stå og opprettholde et godt karraktergrunnlag. Men akkurat nå er jeg faktisk egentlig bare der at jeg har så inmari lyst. I går fikk jeg nemlig tilbake en oppgave fra faget Kommunikasjon og Informasjon, og jeg fikk en strålende A!!! Det var riktignok gruppearbeid, så det ver jo ikke akkurat bare min fortjeneste, men det å få toppkarrakteren gav utrolig mye pågangsmot til å fullføre disse andre innleveringene jeg har, og å få bra karakterer selvfølgelig. Siden jeg nettop har funnet ut hvor utrolig mye en A inspirerer skolearbeidet, er det kanskje det man burde sikte til når (!) man gjør en skoleoppgave, men uansett – hvem jobber egentlig for å bli nest best? Det er vel ingen som trener på landslaget i fotball for å bli nest-toppscorer for eksempel? Og når man legger inn ‘alle kluter’ og gjør det beste man kan, det er bra nok det!

I går var kanskje en av de beste dagene på skolen ever.. Vi hadde endelig fremføringen og dermed avslutningen på et seks ukers langt prosjekt, som endte i femten minutter fremføringen. Min gruppe hadde laget en holdningskampanje, laget for å få folk over atten til å slutte å kjøpe alkohol til mindreårige. En veldig viktig sak, som jeg har fått ny og mye kjennskap til ved å jobbe prosjektet. Det ga en litt bismak for å være helt ærlig, og det er faktisk ulovlig, d.v.s. du kan bli straffet for å gjøre det! For en sak! Fremføringen gikk dessuten kanon bra, og vi kunne faktisk ikke fått bedre tilbakemelding på den og på prosjektet vårt. Herlig! Nå gjenstår bare å skrive og levere inn individuell rapport, som skal være inne mandag neste uke, om seks dager.

Noe annet som gjorde dagen bra, var at vi hadde om bitmap på skolen, og jeg skjønte det faktisk (tror jeg da)! Var ikke så veldig innviklet egentlig (i motsetning til min venn Kerrin, som studerer på NTNU i Trondheim, regner ganging og deling med bitmap.. WOW!), men veldig gøy når jeg forstod det da! Vi lærte hvordan man kunne finne ut hvordan skrive et (hvilket som helst) tall i bitmap og hvordan finne ut hvilket tall et bitmap-tall er.. For de som ikke er like nørde som meg og Kerrin, er bitmap dataspråket, som består av kunn 1-tall og 0-er! For eksempel er tallet 100 = 1100100 !

I går var jeg dessuten sammen med Lene, som jeg ikke har sett på veldig lenge. Lene studerer på Rena og har studieuke som hun ville bruke her hjemme i Ski. Vi kjøpte salat som vi spiste hjemme i den koselige ‘stua’ vår, også lagde jeg chai latte til oss etterpå.. Kjempekoselig!

Det var egentlig andre ting som gjorde dagen i går så utrolig bra også, men nå har jeg egentlig ikke tid ti å skrive mer om hverken skole eller andre temaer, for jeg har vært på biblioteket og leid bøker til essayet jeg skal skrive i mediehistorie, ‘Aftenpostens visuelle utvikling gjennom x år’. *Lykke til*

Since last week, I’ve worked a lot with this project in media history. We’ve chose to make a small presentation about  the TV and when it came to Norway; how it was welcomed. It’s quite interresting, but the coolest part is that I get to go to the national library and look at old newspapers on microfilm, which I simply LOVE! There’s a picture of one of the pages undern

eath. Unfortunately, it’s in Norwegian, but I think it’s quite cool anyways.

Enjoy!

It’s kind of interresting how blogging have become a must-do-thing instead of a want-to-do-thing as it was before.. Last year, when I lived in Swansea, I used to blog atleast once a week. I used it as a tool to keep in touch with friends and let them know what happened in my life across the pond. For a long time, I had this plan to start bloging again – in English, so I could continue keep in touch with my Norwegian friends that’s spread across the country, but also everybody in the U.K. I wanted to try blog my pictures and wright about my everyday life, the up’s aswell as the down’s.. The potential for a great blog with quite alot of readers and comments was definately there. But, as I recently discovered, bloging isn’t that easy when it’s something someone’s told me to do. As said before, the new blog started as a school-project and one a week, I have to blog about something that happens at school. As some of you may recogn by now, I’m blogging about my blog this week.. Hopefully it will once reach atleast more of its full potential than it does today. Until then; please leave a few comments, like your name and what you’d like to read about and if you’d like to read the blog occasionally so I know that there’s atleast someone reading and following me hare at frommypoint2you.worldpress.com..

Hope everyone has had a great weekend and have a fabulous week!

Xxx Hanne Cecilie